talme
verb
BØYNINGtalmet, talmet, talming 
preteritum
talmet
perfektum partisipp
talmet
verbalsubstantiv
talming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ta`lmə]
ETYMOLOGI
av norrønt talma 'hindre, gjøre vanskelig'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, mest i passiv
UTTRYKK
talmes ut
| talmes bort/vekk
slites ut
; trettes ut
; tæres bort
-
[de må] talmes ut til de blir passelig trett og umotig og gammel
talmes av
; svekkes
-
[han] som var saa stor og svær en kar begyndte at slingre og talmes af