Det Norske Akademis Ordbok

taleflom

taleflom 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd flom
BETYDNING OG BRUK
flom, strøm av uavbrutt tale, snakk
; talestrøm
 | jf. ordflom
SITATER
  • hun hørte ikke et ord av Gudrids taleflom
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 75–76 1925)
  • kvinnen har snakket, skravlet, pludret i tusen år. Intet mannstyranni har kunnet stanse taleflommen
     (Erling Winsnes Strandhugg 58 1928)
  • en taleflom som hele tida uttrykte oppriktig respekt for det perspektiv som var tidas eget
     (Dag Solstad Roman 1987 342 1987)
  • den universelle akademiske taleflommen
     (Karin Sveen Klassereise 214 2000)
  • for første gang stopper taleflommen på den andre siden av bordet
     (Adresseavisen 27.10.2012/4/19)