flom
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; flommen, flommer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flommen
ubestemt form flertall
flommer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flåm:]
ETYMOLOGI
av norrønt flaumr; jf. nynorsk og dialektalt flaum
BETYDNING OG BRUK
1
vannstand over det normale i elv eller innsjø
; oversvømmelse i vassdrag
| jf. vårflom
EKSEMPLER
-
det er flom i Mjøsa
-
elven går i flom
SITATER
-
da flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var godt bygd(Luk 6,48)
-
føde han fik af flommens føring
-
en vår blev alting revet bort af flommen
-
man kan fornuftigvis ej ro mod flommen
-
Sturla og Orækja hadde klatret lenger opp i fjellsiden for å telle ulykkene flommen hadde ført med seg
-
flommer av bibelske proporsjoner(Marius Timmann Mjaaland et al. (red.) Antropocen 10 2024)
2
overført
stor mengde (av noe strømmende)
; vell
EKSEMPEL
-
en flom av tårer, ord, fraser, lys
SITATER
-
hans brun-gule hår flød i en flom ned på akslen med kåben om
-
os truer ingen flom af straffens flod
-
nu brast det løs med taarernes hele fulde overdaadige flom
-
en flom af lyståge
-
dialektalten flaum av raaskap
-
hun stod under flommen av sollys
-
de kvalme flomme af hykleri og nid, som udtømmer sig i forbudsfanatismens mudder
-
en flom av travle mennesker
-
den daglige, ustanselige flommen av tekst, artikler, blogger, dikt for dagen, grafitti, insisterende innlegg, lærde tirader, hyggelige hilsener(Simen Hagerup Grufulle tomrom LBK 2009)