Det Norske Akademis Ordbok

flom

flom 
substantiv
BØYNINGen; flommen, flommer
UTTALE[flåm:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt flaumr; jf. nynorsk og dialektalt flaum
BETYDNING OG BRUK
1 
vannstand over det normale i elv eller innsjø
; oversvømmelse i vassdrag
 | jf. vårflom
EKSEMPLER
  • det er flom i Mjøsa
  • elven går i flom
SITATER
  • da flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var godt bygd
     (Luk 6,48)
  • føde han fik af flommens føring
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 55 1870)
  • en vår blev alting revet bort af flommen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 212)
  • man kan fornuftigvis ej ro mod flommen
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 147)
  • Sturla og Orækja hadde klatret lenger opp i fjellsiden for å telle ulykkene flommen hadde ført med seg
     (Thorvald Steen Den lille hesten LBK 2002)
  • flommer av bibelske proporsjoner
     (Marius Timmann Mjaaland et al. (red.) Antropocen 10 2024)
2 
overført
 stor mengde (av noe strømmende)
; vell
 | jf. ordflom, bokflom
EKSEMPEL
  • en flom av tårer, ord, fraser, lys
SITATER
  • hans brun-gule hår flød i en flom ned på akslen med kåben om
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 74 1870)
  • os truer ingen flom af straffens flod
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 152 1873)
  • nu brast det løs med taarernes hele fulde overdaadige flom
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 67 1886)
  • en flom af lyståge
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 450 1897)
  • dialektalt
     
    en flaum av raaskap
     (Olaf Benneche Rygnestadgutten 128 1911)
  • hun stod under flommen av sollys
     (Sigrid Undset Husfrue 365 1921)
  • de kvalme flomme af hykleri og nid, som udtømmer sig i forbudsfanatismens mudder
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 35)
  • en flom av travle mennesker
     (Atle Næss Kraften som beveger 261 1990)
  • den daglige, ustanselige flommen av tekst, artikler, blogger, dikt for dagen, grafitti, insisterende innlegg, lærde tirader, hyggelige hilsener
     (Simen Hagerup Grufulle tomrom LBK 2009)