tagging substantiv BØYNINGen; taggingen, tagginger genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall taggingen ubestemt form flertall tagginger UTTALE[ta`g:iŋ] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til tagge, avledet med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK 1 det å tagge(s) 2 tagget rand (særlig på frimerke)
