taburett
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; taburetten, taburetter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
taburetten
ubestemt form flertall
taburetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tabure´t:]
ETYMOLOGI
fra fransk tabouret, diminutiv av tabour, eldre form av tambour 'tromme', betegnelsen
viser til at formen minner om en tromme; i denne betydningen etter den gamle skikk at ministrene i statsråd
satt på taburetter, mens de kongelige hadde lenestoler
BETYDNING OG BRUK
1
stol på fire ben, uten armlener og ryggstø
| jf. krakk
SITATER
-
Pythia paa viisdomsstolen [er] fruen paa tabouretten
-
[Tesman] sætter sig på en taburet ved ovnen| i sceneanvisning
-
[hun satt] paa taburetten foran sengen
-
aldrig i livet, brølte Paalsen i tragten, saa et snes telefonider, som sat og lyttet betat, holdt paa at falde av taburetterne
-
mor satt stille i en stol med foten på en taburett og leste
-
hun [satt] i en gyngestol i en krok. Han fant seg en taburett og satte seg inntil henne(Lars Mytting Hekneveven 34 2020)
1.1
sammenleggbar, lett flyttbar stol uten armlener og ryggstø
og med sete av seilduk, markiseduk e.l.
SITAT
-
moderen [stod] reiseklædt med salmebog og taburet i haanden| til å sitte på i kirken
2
politikk, metonymisk
sete i regjering eller folkevalgt forsamling
| jf. ministertaburett
SITATER
-
nu maa du ej sove paa din taburet, men styre og vove selv uden budget
-
den fabel, at herr Grack selv ikke skulde ha ønsket en taburet, saa magtglad og ærgjerrig, som han hadde vist sig
-
jf.denne gjengen [ville] stemme for nær tredve prosent av aksjene i selskapet. Nå var de ute etter taburetter