Det Norske Akademis Ordbok

tabuere

tabuere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtabuerte, tabuert, tabuering
preteritum
tabuerte
perfektum partisipp
tabuert
verbalsubstantiv
tabuering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tabue:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tabu; jf. engelsk taboo (verb), fransk tabouer, tysk tabuieren, svensk tabuera
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 tabuisere
SITATER
  • [NN] har ennå ikke fortalt sine barn om tuberkulosen og de har aldri sett henne naken. Hun er ikke den eneste som har valgt å tabuere sitt handikap
     (Adresseavisen 19.10.2002)
  • [i autonomiestetikkens paradigme] har det … vært en tendens til å tabuere språkets og litteraturens referanse til virkeligheten
     (Morgenbladet 12.12.2003/24)