Det Norske Akademis Ordbok

tabu

Likt stavede oppslagsord
tabu 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ta:´bu], eldre uttale [tabu:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk tabu, taboo, fra det polynesiske språket tongansk, grunnbetydning 'forbudt, avgrenset', opprinnelig 'merket ut'; først brakt til Europa av kaptein James Cook (1728–79), som hørte det i 1771
BETYDNING OG BRUK
1 
i folketro, om eldre eller utenlandske forhold
 som er hellig, ukrenkelig (i sin alminnelighet eller for en bestemt gruppe), og som derfor ikke må berøres, nevnes eller (om handling) utføres
SITATER
2 
mest predikativt
 som man ikke må utføre (på en viss måte), omtale e.l. av anstendighets- eller høflighetsgrunner
SITATER
  • forplantning og seksualliv [har] vært … tabu
     (Dagbladet 1933/233/5/3)
  • i Folkeforbundet har [det] vært «tabu» å tale om artikkel 19
     (Tidens Tegn 1938/272/3/3)
  • å snakke om det uferdige og uforløste var forbudt, det var tabu
     (Tove Nilsen Kvinner om natten LBK 2001)
  • jeg skal lære dere et begrep som er så tabu, så skummelt, så okkult om man vil, at det ikke har fått noe norsk navn ennå
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
  • hvilken jente vil ha en gutt med en så tabu lidelse?
     (Abid Raja Min skyld 107 2021)