Det Norske Akademis Ordbok

tørre

tørre 
verb
BØYNINGtørret, tørret, tørring
UTTALE[tø`r:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form tørre, av gammeldansk thyrræ, thørræ, avledet av thur, thyr, thør, thjur; se tørr; verbet har erstattet norrønt þerra; jf. også tørke
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 gjøre tørr
; tørke
SITATER
  • en tørret urtesamling
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 134)
  • min bedstemoder formelig opvæltet hele haven og tørrede gaarsdammen ud for at finde [de skjulte diamantene]
     (Lys og Skygge 1908/nr. 6/23 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Dødningeuhret»
  • hun [knuste] noen tørrede urter i en liten morter
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
  • vind, lunkne, abrubte luftdrag … fukter eller tørrer bakken, sånn at vekster kan gro
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
1.1 
gni, stryke for å fjerne væte, fuktighet
; tørke
SITAT
1.2 
fjerne (væte, støv e.l.) ved å gni, stryke med klut, håndbak e.l.
; tørke
SITATER
mest litterært
 bli tørr
; tørke
SITATER
UTTRYKK
tørre opp
malerhåndverk, om maling
 tørke (med en bestemt fargetone, konsistens e.l.)
  • malingen tørrer lyst opp