tørke - Det Norske Akademis ordbok

tørke

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; tørken, tørker

genus

maskulinum (femininum)

ubestemt artikkel

bestemt form entall

tørken

ubestemt form flertall

tørker

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[tø`rkə]

ETYMOLOGI

til tørke (verb)

BETYDNING OG BRUK

langvarig tørt vær

SITATER

[et tre] hvis blad er grønt, og som ikke sørger i tørkens aar

(Jer 17,8 eldre oversettelse; 2011: tørketider)
De har vel hørt om flommen og om tørken?

(Henrik Ibsen Samlede verker V 420)
tørken herjer Trøndelagen

(Nationen 1933/143/6/3)
nu kan det være det samme med tørken og den tidlige vinteren

(Aksel Sandemose En sjømann går i land 301 1931)
den Onde volder tørken for å utrydde menneskene og all skapningen, men al Mithra bringer frelsen

(Samson Eitrem Mysteriereligioner i antikken 182 1942)
en kalebas fylt av det første regnvann etter tørken

(Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 365 1989)
en tørke som ødela avlingene fullstendig

(Elsbeth Wessel Wien 63 1999)

1.1

dialektalt

tørking

| jf. høytørk

SITATER

[kornet] staar og trænger tørke

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 227)
[en] måte å påskynde tørken [på] er å slindbarke. Da lages to-tre langsgående snitt i stokkene, enten med øks, barkespade eller motorsag

(Lars Mytting Hel ved 41 2011)

1.2

overført

tilstand hvor noe (vesentlig) mangler

| jf. måltørke

SITATER

[det var] tørke i polhyllene … vanlig musserende vin var borte to timer før stengetid 16. mai

(finansnyhetene.com 19.05.2012)
Benedikte … beskrev en intens kåthet i første trimester, før resten av svangerskapet og de påfølgende to årene var preget av total tørke

(Heidi Linde Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet 150 2020)

| jf. trimester

dialektalt

tørkehus

SITAT

han [måtte] ned og se efter kvernene og ilde op tørken, som stod ved likvernen

(Hans Aanrud Jo-karerne i Skarvangen 35 1923)

2.1

anlegg eller apparat til å tørke noe (høy, korn, fiskegarn e.l.) med

| jf. garntørke, høytørke

SITATER