tøffen substantiv BØYNINGubøyelig FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[tø´f:ən] ETYMOLOGI substantivering av tøff i bestemt form entall maskulinum BETYDNING OG BRUK muntlig, i tiltale til gutt eller mann tøffing | jf. tøffa SITAT kom da, tøffen! ropte Silje (Marit Nicolaysen Svein og rotta gjennom solsystemet 91 2002)