tøffa substantiv BØYNINGubøyelig FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[tø´f:a] ETYMOLOGI substantivering av tøff i bestemt form entall femininum BETYDNING OG BRUK muntlig, i tiltale til pike eller kvinne tøffing | jf. tøffen SITAT nei, slapp a nå a! Tøffa! (Kristin Søhoel 7 søstre 17 1983)