tø
substantiv
BØYNINGen; tøen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tøen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tø:]
ETYMOLOGI
til tø (verb)
BETYDNING OG BRUK
| jf. lefsetø
SITATER
-
i frost, i tø, i fygvejr
-
der kommer vaar og tø
UTTRYKK
falle i tø
overført, sjelden
bli til intet
; svinne
-
desværre nu falder mit haab i tø(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 259 (1844) Jørgen Moe)