søyke
verb
BØYNINGsøykte, søykt, søyking 
preteritum
søykte
perfektum partisipp
søykt
verbalsubstantiv
søyking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[søi`kə]
ETYMOLOGI
dialektal form av søke
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
gjø (vedholdende)
SITATER
-
høre hunden søikje
-
lomhund søiker der [Sylvbukken] raste forbi
-
hunden hoppet [etter katten i treet] og søikte og søikte
-
somme hunder hadde det med å stå og søyke på storfugl som satt i tre
-
bandhunden reiste seg på to i lenken og søykte grovt mot dem