søyk
substantiv
BØYNINGet; søyket, søyk 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
søyket
ubestemt form flertall
søyk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[søik]
ETYMOLOGI
til søyke
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
gjøing
; bjeff
SITATER
-
her fikk han høre hundesøyk inni fjellet sønnafor, iltre søyk
-
søykene kom igjen, grove, rolige, med små opphold inniblant