Det Norske Akademis Ordbok

søsken

søsken 
substantiv
BØYNINGet; søskenet, søsken, søsknene
UTTALE[sø`sk(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt systkin (entall), systkini (flertall), avledet i urnordisk av opprinnelsen til ordet søster
BETYDNING OG BRUK
1 
bror eller søster som har samme foreldre som en selv
 | jf. helsøsken, halvsøsken, stesøsken og tvillingsøsken
EKSEMPLER
  • et eldre søsken
  • har du søsken?
SITATER
  • elsk hverandre inderlig som søsken
     (Rom 12,10)
  • hils til syskend, hils til moer
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 79)
  • hun og jeg betragte jo hinanden blot som søskend
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 359)
  • vi er af en gammel nervøs tvilerslægt, vi søsken
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 118)
  • søsknene mine pleide å erte meg med at solen skinte gjennom [ørene mine] i motlys
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
1.1 
overført
 fenomen som minner om eller er beslektet med noe eller som er naturlig å sammenligne med noe
SITATER
  • poetisk
     
    [dagene] ere sødskende alle
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 184)
  • det er ikke slik at alle treslag er evolusjonære søsken
     (Anne Sverdrup-Thygeson Skogen 20 2023)
2 
religion
 personer som hører til et religiøst fellesskap, til samme menighet e.l.
; brødre og søstre