Det Norske Akademis Ordbok

sørpings

sørpings 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sø´rpiŋs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sørpe, sørpa med suffikset -ings
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 sterkt alkoholberuset
; dritings
SITATER
  • det kom ikke til å bli noe møte. Sverre var sørpings
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 52 1997)
  • dette sørgelige vrak av en sørpings TV-kokk
     (Aftenposten 29.05.1999/60)
  • drikke seg sørpings
     (Universitas 2002/nr. 23 LBK)