Det Norske Akademis Ordbok

systrung

systrung 
substantiv
BØYNINGen; systrungen, systrunger
UTTALE[sy´stroŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter norrønt systrungr; avledet av systir; se søster; jf. brødrung
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om middelalderforhold
 barn (sønn) av faster eller moster
SITATER
  • det er den tolvte arv at den skal være konge som er kongens systrung, den eldste aleine og ektefødt, hvis mødrene deres var samfedre og ektefødte
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 57 2024)
  • Bjørn hadde dræpt systrungen deres og – min mors og Aashilds, mener jeg
     (Sigrid Undset Kransen 157 1920)
  • kongens systrunger
     (Sigrid Undset Husfrue 384 1921)