Det Norske Akademis Ordbok

syrling

syrling 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; syrlingen, syrlinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
syrlingen
ubestemt form flertall
syrlinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sy`rliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sur eller syre med suffikset -ling; etter tysk Säuerling 'syrlig væske, vin'
BETYDNING OG BRUK
kjemi
 kjemisk forbindelse som inneholder ett oksygenatom mindre enn den oksosyre den er avledet av