syrkot
substantiv
BØYNINGen; syrkoten, syrkoter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
syrkoten
ubestemt form flertall
syrkoter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[syrkå´t:], [syrkå:´]
ETYMOLOGI
av norrønt syrkot, surkot, fra gammelfransk surcote, surcot, sammensatt av sur 'over' og cot, cote, cotte, tilsvarer henholdsvis middelalderlatin cottus og cotta 'kappe'; jf. kutte; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
lang, vid, ermeløs overkjortel, båret i middelalderen
av kvinner og menn
SITATER
-
den ærmeløse syrcotte av lyseblaat fløil som Erlend kjøpte til hende
-
syrkot kaltes i middelalderen en ermeløs overkjortel som var i bruk blandt fornemme damer i mange land, og hvis fremkomst i Frankrike kan settes til tiden efter 1300