Det Norske Akademis Ordbok

syrin

syrin 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; syrinen, syriner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
syrinen
ubestemt form flertall
syriner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[syri:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig omdannelse av dansk form syring, via tysk Syringe (tysk dialekt også sirene, syrene), fra latin syringa, først brukt som betegnelse på skjærsmin; til syrinx (flertall syringes), fra gresk syrinx 'rør, fløyte'; idet kvistene ble brukt til fløyter; samme ord som syrinx
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk, hagebruk
 busk i slekten syrin
 | jf. japansyrin, kinasyrin, nikkesyrin
EKSEMPEL
  • en hekk av syriner
SITATER
  • syringen, som blomstrer ved vinduet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 27)
  • lysthuse, hvorover seriner eller jasminer strakte sine duftende blomster
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 81 1900)
  • en forjettende vårnatt, da kastanjene sprang med skudd i Bygdø allé og syrinen tok til å dufte
     (Peter Bendow Med egen inngang 19 1933)
  • hvite og lilla syriner overalt
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
  • syrinene blomstret og den søte duften hang tungt mellom hagene for den som var ute og gikk om kvelden
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 114 2010)
UTTRYKK
vanlig syrin
busk med store, velluktende blomsterklaser fra sideknopper
 | vitenskapelig navn Syringa vulgaris
ungarsk syrin
busk med mørkt røde eller fiolette blomster i opprette klaser, en fra hvert skudd
 | vitenskapelig navn Syringa josikaea
2 
botanikk
 slekt i oljetrefamilien av busker med hele, motsatte blad, hvite eller fiolette blomster i tette klaser og blomsterkroner med (oftest) langt rør og flat krage
 | vitenskapelig navn Syringa
3 
avskåret blomsterstand av syrin
EKSEMPEL
  • en vase med syriner