syntaktiker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; syntaktikeren, syntaktikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
syntaktikeren
ubestemt form flertall
syntaktikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[synta´ktikər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
person som studerer og gir fremstilling av (et språks) syntaks
SITATER
-
syntaktikeren M. Nygaard og kongesagaernes utforsker A. Gjessing [valgte] sit virkefelt inden norrønt sprog og literatur
-
en skrupuløs og dyp syntaktiker