syning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; syningen, syninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
syningen
ubestemt form flertall
syninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sy:`niŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det at nærstående kan se et lik (før begravelse eller
bisettelse) før man legger lokk på kisten
SITATER
-
hvordan gikk det egentlig på syningen? – Det var tøft for Astrid Wismer. Hun hadde bare sett et dødt menneske en gang før(Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
-
under syningen, før kisten blir lukket(Ole Robert Sunde Penelope er syk 191 2017)
2
; syn
SITAT
-
dagen før jeg skulle ha syning med bygningskontrollen hadde vi en kjempekrangel om hele opplegget(Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
3
synsrand
; horisont
SITATER
-
de kuppelformede fjell lå hvite omkring på alle kanter, helt utover mot syningen
-
ser du de blå tindene som står og skjelver der ute i syningen, Petter?
-
vi nøt da virkelig utsikten, ned til Hemsedal og rundt omkring til alle fjell i syningom?(Per Qvale Trabant 201 2013)| med allusjon til første strofe i Ivar Aasens dikt «Dei gamle fjelli» (1863)