synger
substantiv
BØYNINGen; syngeren, syngere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
syngeren
ubestemt form flertall
syngere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sy`ŋ:ər]
BETYDNING OG BRUK
sjelden, mest som sisteledd i sammensetninger
person som synger noe
; sanger
| jf. salmesynger
SITAT
-
vort publikum vil slet ikke forsmægte av musiktørst om enkelte syngere og syngersker gir avkald paa offentligheten et par tre aar eller saa av gangen(Dagbladet 23.09.1916/2)