Det Norske Akademis Ordbok

synger

synger 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; syngeren, syngere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
syngeren
ubestemt form flertall
syngere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sy`ŋ:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av synge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
sjelden, mest som sisteledd i sammensetninger
 person som synger noe
; sanger
 | jf. salmesynger
SITAT
  • vort publikum vil slet ikke forsmægte av musiktørst om enkelte syngere og syngersker gir avkald paa offentligheten et par tre aar eller saa av gangen
     (Dagbladet 23.09.1916/2)