Det Norske Akademis Ordbok

synfare

synfare 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsynfaring
verbalsubstantiv
synfaring
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av syn og fare; se også synfaring
BETYDNING OG BRUK
1 
granske med øynene, blikket
SITATER
  • [mange] par øyer synfarte havflata for å finne hvalen
     (Arbeiderbladet 1962/298/20/5)
  • ikke folk og liv å se, der jeg synfarer ned til båtstøet
     (Nils Johan Rud Det har ventet på deg LBK 1988)
2 
ta i øyesyn for å kontrollere, vurdere, ajourføre e.l.
; besiktige
SITATER
  • det [bar] ut med karmennene for å synfare hestene
     (Anders Saus I skyggen av Bjønnvassbre 65 1974)
  • grensesteiner som skal synfares
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)