syndese
substantiv
UTTALE[synde:`sə]
ETYMOLOGI
fra gresk syndesis 'forbindelse', til syndein 'binde sammen'; jf. prefikset syn-; jf. også tysk Syndese
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
sammenbinding av to ord, setningsledd eller setninger
ved hjelp av konjunksjon
| jf. asyndese, polysyndese