syndese
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; syndesen, syndeser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
syndesen
ubestemt form flertall
syndeser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[synde:`sə]
ETYMOLOGI
fra gresk syndesis 'forbindelse', til syndein 'binde sammen'; jf. prefikset syn-; jf. også tysk Syndese
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
sammenbinding av to ord, setningsledd eller setninger
ved hjelp av konjunksjon
| jf. asyndese, polysyndese