Det Norske Akademis Ordbok

synderlighet

synderlighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; synderligheten, synderligheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
synderligheten
ubestemt form flertall
synderligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av synderlig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 særdeleshet
UTTRYKK
i synderlighet
i særdeleshet
foreldet
foreldet
; særegenhet
; eiendommelighet
SITATER
  • dette var som en synderlighet bemærket i det sørgeprogram, som efter den tids skik uddeeltes ved begravelsen af honoratiores
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 485)
  • her viste sig en synderlighed i hendes aand
     (Camilla Collett I de lange Nætter 81 1863)
  • Peder Dass har i sine ordformer andre synderligheder
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker IV 215)
  • [Thomas Krag] diktet ikke kunst for kunstens, for det enkelte motivs skyld, så lite som av lyst til å briljere med en sum av gode bemerkninger eller en omhyggelig rendyrket synderlighet og flinkhet
     (Carl Nærup Ord for dagen 258 1929)