besynderlighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; besynderligheten, besynderligheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
besynderligheten
ubestemt form flertall
besynderligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av besynderlig med
suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1
det å være besynderlig, underlig
2
noe som er besynderlig, underlig
; egenhet
SITATER
-
jeg grublede længe over denne besynderlighed| fra forfatters fortale
-
det gik dog over alle grænser med Rachels besynderligheder(Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 232)
-
de [var] fanget i en verden av besynderligheter(Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)