Det Norske Akademis Ordbok

epifyse

epifyse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; epifysen, epifyser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
epifysen
ubestemt form flertall
epifyser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[epify:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk epiphysis, sammensatt av epi 'på, til, etter, ved, over'; jf. epi-; og physis 'vekst, ytre form'
BETYDNING OG BRUK
1 
anatomi
 endestykke på en rørknokkel
 | jf. diafyse
2 
anatomi
 lite organ i mellomhjernen som bl.a. produserer melatonin
SITAT
  • Descartes’ tro på epifysen som sjelens sete
     (Aftenposten 1960/197/3/2)