Det Norske Akademis Ordbok

symfoniker

symfoniker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; symfonikeren, symfonikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
symfonikeren
ubestemt form flertall
symfonikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[symfo:´nikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av symfoni med suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
komponist som komponerer symfonier (orkesterverk i flere satser) eller som særlig behersker symfoniens form og stil
SITATER
  • begge var ypperlige symfonikere, og Tsjaikovskis sjette og Dvoraks femte hører til de aller beste fra denne tiden
     (Børre Qvamme Musikk 124 1944)
  • de kurfyrstelige symfonikere i Mannheim
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 23 1948)
  • i syttiårene var [Brahms] og Bruckner begge produktive som symfonikere
     (Elsbeth Wessel Wien 281 1999)
mest som sisteledd i orkesternavn e.l.
 medlem av symfoniorkester
SITAT
  • et eliteorkester – fra begynnelsen av dette århundre – er også Wien-symfonikerne
     (Olav Guttorm Myklebust Anton Bruckner 16 1995)