sylfe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sy`lfə]
ETYMOLOGI
fra fransk sylphe, av nylatin sylphes (flertall);
brukt av den sveitsiske legen og naturforskeren Paracelsus (1493–1541)
BETYDNING OG BRUK
litterært, mytologi
luftånd
| jf. sylfide
SITAT
-
o foraarsluft, hvor sød og let! Tro den er sylfers aandedræt