sykofant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sykofanten, sykofanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sykofanten
ubestemt form flertall
sykofanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sykofa´nt]
ETYMOLOGI
fra gresk sykophanta, muligens av sykon 'fiken' og en avledning av phanein 'vise' (verb), eller av uviss opprinnelse; i denne betydningen via latin sycophanta, jf. fransk sycophante
BETYDNING OG BRUK
1
i antikkens Hellas
person som angir og anklager folk for å presse penger
av dem
; pengeutpresser
2
overført
person som baktaler, jakter på sladder
SITATER
-
journalistene, vår tids sykofanter, smyger omkring … lyttende etter nyheter(Aftenposten 16.10.1948/8)
-
dagens sykofanter er redaktører og journalister(Aftenposten 23.11.2007/4)
2.1
underdanig, krypende person
SITAT
-
kongernes sykofanter [ville] under sit lydelige bifald hverken lade retfærdighed, sandhed eller medlidenhed komme tilorde(Morgenbladet 01.10.1858/2)