svolk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; svolken, svolker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svolken
ubestemt form flertall
svolker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svålk]
ETYMOLOGI
jf. svensk dialekt svolk 'vidje av tynn ungbjørk' og islandsk svoli 'trestamme'
BETYDNING OG BRUK
1
smekker og bøyelig kjepp
; tykk, kraftig kjepp
SITAT
-
alle vare bevæbnede med store stokke eller svolke
1.1
slag, pryl med svolk
SITAT
-
det lille men klippefaste klippefolk, der aldrig tog mod stryg og svolk
2
fløtning, kollektivt
større grankvister brukt til å holde sammen tømmerflåte
3
overført
svær, kraftig kar
SITAT
-
han [var] alt en diger svolk