Det Norske Akademis Ordbok

svivel

svivel 
substantiv
BØYNINGen; svivelen, svivler
UTTALE[svi:´v(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk swivel
BETYDNING OG BRUK
fagspråk
 innretning som består av to øye- eller løkkeformede deler som er dreibart forbundet med hverandre, brukt som mellomledd slik at et redskap e.l. kan dreie seg fritt i forhold til tau, line e.l. som det er festet til
; virvel
SITATER
  • svivler, som skulde spleises inn i hundenes trækliner
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 342 1903)
  • han hektet sluken inn på svivelen og låste denne
     (Odd W. Surén Fanger og opprørere 120 1985)