svivel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; svivelen, svivler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svivelen
ubestemt form flertall
svivler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svi:´v(ə)l]
ETYMOLOGI
fra engelsk swivel
BETYDNING OG BRUK
fagspråk
innretning som består av to øye- eller løkkeformede deler
som er dreibart forbundet med hverandre, brukt som mellomledd slik
at et redskap e.l. kan dreie seg fritt i forhold til tau, line e.l.
som det er festet til
; virvel
SITATER
-
svivler, som skulde spleises inn i hundenes trækliner
-
han hektet sluken inn på svivelen og låste denne