Det Norske Akademis Ordbok

svitsjing

svitsjing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; svitsjingen, svitsjinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svitsjingen
ubestemt form flertall
svitsjinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svi`tʃiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til svitsje, avledet med suffikset -ing; jf. svitsj
BETYDNING OG BRUK
telekommunikasjon
 oppkobling av forbindelser som skjer i en telesentral som følge av anrop