Det Norske Akademis Ordbok

svirre

Likt stavede oppslagsord
svirre 
verb
BØYNINGsvirret, svirret, svirring
UTTALE[svi`r:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk schwirren
BETYDNING OG BRUK
1 
brukt om brå eller uforutsigbar bevegelse
1.1 
(hvinende, eller med surrende, susende lyd) fare gjennom luften
SITATER
  • [bolten] svirret … tæt forbi ham
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 99 1927)
  • [helikopteret] svirret opp i åsen for å fotografere
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
1.2 
fly, flagre med urolig kretsende eller skjenende bevegelse og ofte (om insekt) med summende, surrende lyd
SITATER
  • en vældig spyflue surrede lige forbi øret paa ham
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 48)
  • jeg svirret som et blindt insekt om lyset
     (Herman Wildenvey Den nye rytmen 279 1938)
  • en aarhøne lettet etsteds og svirret bort i mørket
     (Olaf Benneche Stjernene flimrer 109 1923)
1.3 
myldre i livlig, urolig sverm
SITATER
  • det svirret av meiser og anden smaafugl paa nybygget
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 114 1917)
  • tusener av turister svirrer rundt
     (Ketil Bjørnstad Stormen 37 1989)
2 
sjelden, brukt om produksjon av lyd
2.1 
summe
; surre
EKSEMPEL
  • humlen svirrer
2.2 
kvitre
; slå triller
SITAT
3 
brukt om svingning, vibrering e.l.
3.1 
med svært hurtige vingeslag stå stille i luften
 | jf. svirreflukt
3.2 
bevege seg (opp og ned, frem og tilbake) i korte, raske svingninger
SITAT
  • [fuglen] jaget frem paa svirrende vinger
     (Gabriel Scott Alkejægeren 142 1933)
3.3 
om luft
 dirre
; sitre
SITAT
  • den varme, svirrende sommerluft
     (Peter Egge Lænken 137 1908)
4 
ofte med rundt
 rotere
; virvle
SITATER
  • [de] gav pedalen et tryk, saa bakhjulet svirret rundt
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 194 1923)
  • han svirret rundt på gulvet noen ganger
     (Ernst Orvil Hvit uro 170 1937)
  • det er høyt stråtak med stor vifte som svirrer rundt
     (Tonje Røed Ferie LBK 1999)
  • det svirrende bladet [i sirkelsagen]
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • sjelden, med objekt
     
    nu og da kom vi over store sneflækker, og hjulene svirret da sneen høit tilveirs
     (Stein Riverton Skjulte spor 17 1911)
     | jf. virvle
5 
ofte om tale (især rykte) eller tanke
 være i livlig omløp
; summe
SITATER
  • ryktene svirrer fremdeles om den tyske aksjon mot Balkan
     (Aftenposten 1940/30/1/3/4)
  • passiaren svirret nu, mens musikken tied
     (Olaf Benneche Henning Balg og hans datter 4 1908)
     | var livlig i gang, summet
  • ryktene svirret om kannibaler som stjal kroppsdeler fra likene
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • det svirrer av rykter i byen
     (Per Imerslund Videre i passgang 93 1944)
  • det svirret for mange tanker i hodet hans
     (Gert Nygårdshaug Eclipse i mai 97 2015)
  • spørsmålene som svirrer i . . . Nei, ikke i luften, men inne i mitt eget hode
     (Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 734)