Det Norske Akademis Ordbok

svirre

Likt stavede oppslagsord
svirre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsvirret, svirret, svirring
preteritum
svirret
perfektum partisipp
svirret
verbalsubstantiv
svirring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svi`r:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk schwirren
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
brukt om brå eller uforutsigbar bevegelse
1.1 
(hvinende, eller med surrende, susende lyd) fare gjennom luften
1.2 
fly, flagre med urolig kretsende eller skjenende bevegelse og ofte (om insekt) med summende, surrende lyd
1.3 
myldre i livlig, urolig sverm
2 
sjelden, brukt om produksjon av lyd
2.1 
summe
; surre
2.2 
kvitre
; slå triller
3 
brukt om svingning, vibrering e.l.
3.1 
med svært hurtige vingeslag stå stille i luften
3.2 
bevege seg (opp og ned, frem og tilbake) i korte, raske svingninger
3.3 
om luft
 dirre
; sitre
4 
ofte med rundt
 rotere
; virvle
5 
ofte om tale (især rykte) eller tanke
 være i livlig omløp
; summe
1 
brukt om brå eller uforutsigbar bevegelse
1.1 
(hvinende, eller med surrende, susende lyd) fare gjennom luften
SITATER
  • [bolten] svirret … tæt forbi ham
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 99 1927)
  • [helikopteret] svirret opp i åsen for å fotografere
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
1.2 
fly, flagre med urolig kretsende eller skjenende bevegelse og ofte (om insekt) med summende, surrende lyd
SITATER
  • en vældig spyflue surrede lige forbi øret paa ham
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 48)
  • jeg svirret som et blindt insekt om lyset
     (Herman Wildenvey Den nye rytmen 279 1938)
  • en aarhøne lettet etsteds og svirret bort i mørket
     (Olaf Benneche Stjernene flimrer 109 1923)
1.3 
myldre i livlig, urolig sverm
SITATER
  • det svirret av meiser og anden smaafugl paa nybygget
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 114 1917)
  • tusener av turister svirrer rundt
     (Ketil Bjørnstad Stormen 37 1989)
2 
sjelden, brukt om produksjon av lyd
2.1 
summe
; surre
EKSEMPEL
  • humlen svirrer
2.2 
kvitre
; slå triller
SITAT
3 
brukt om svingning, vibrering e.l.
3.1 
med svært hurtige vingeslag stå stille i luften
 | jf. svirreflukt
3.2 
bevege seg (opp og ned, frem og tilbake) i korte, raske svingninger
SITAT
  • [fuglen] jaget frem paa svirrende vinger
     (Gabriel Scott Alkejægeren 142 1933)
3.3 
om luft
 dirre
; sitre
SITAT
  • den varme, svirrende sommerluft
     (Peter Egge Lænken 137 1908)
4 
ofte med rundt
 rotere
; virvle
SITATER
  • [de] gav pedalen et tryk, saa bakhjulet svirret rundt
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 194 1923)
  • han svirret rundt på gulvet noen ganger
     (Ernst Orvil Hvit uro 170 1937)
  • det er høyt stråtak med stor vifte som svirrer rundt
     (Tonje Røed Ferie LBK 1999)
  • det svirrende bladet [i sirkelsagen]
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • sjelden, med objekt
     
    nu og da kom vi over store sneflækker, og hjulene svirret da sneen høit tilveirs
     (Stein Riverton Skjulte spor 17 1911)
     | jf. virvle
5 
ofte om tale (især rykte) eller tanke
 være i livlig omløp
; summe
SITATER
  • ryktene svirrer fremdeles om den tyske aksjon mot Balkan
     (Aftenposten 1940/30/1/3/4)
  • passiaren svirret nu, mens musikken tied
     (Olaf Benneche Henning Balg og hans datter 4 1908)
     | var livlig i gang, summet
  • ryktene svirret om kannibaler som stjal kroppsdeler fra likene
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • det svirrer av rykter i byen
     (Per Imerslund Videre i passgang 93 1944)
  • det svirret for mange tanker i hodet hans
     (Gert Nygårdshaug Eclipse i mai 97 2015)
  • spørsmålene som svirrer i . . . Nei, ikke i luften, men inne i mitt eget hode
     (Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 734)