svirpe
verb
BØYNINGsvirpet, svirpet, svirping 
preteritum
svirpet
perfektum partisipp
svirpet
verbalsubstantiv
svirping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svi`rpə]
ETYMOLOGI
beslektet med svirre
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
slå med noe mykt og bøyelig
; piske
SITATER
-
riset svirpet ned over den såre, dampende huden
-
[tyren] senket hodet og svirpet med halen
2
sjelden, dialektalt
svirre (rundt, hit og dit)
; svinse
SITAT
-
midt i alt dette svirpet rottene fortrolig omkring(Ejlert Bjerke Fantaster 145 1925)