svirle
verb
BØYNINGsvirlet, svirlet, svirling 
preteritum
svirlet
perfektum partisipp
svirlet
verbalsubstantiv
svirling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svi`r-lə]
ETYMOLOGI
avledet (diminutiv) av svirre
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
gå, snurre raskt rundt
; virvle
SITATER
-
snart svirlet han rundt som en stok dernede i Sjoga
-
det [begynner] å svirle så smått i vatnet utenfor bergknausen(Arbeiderbladet 18.10.1930/2 Torgeir Bjørnaraa)