svingle
verb
BØYNINGsvinglet, svinglet, svingling 
preteritum
svinglet
perfektum partisipp
svinglet
verbalsubstantiv
svingling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svi`ŋlə]
ETYMOLOGI
avledet av svinge
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
tumle
; vakle
; sjangle
; rave
SITATER
-
[ørnen] svinglede i luften
-
svinglende gang(Amalie Skram Samlede Værker II 432)
-
slig er de fleste her hos os; de går og vipper og svingler til begge siderne
-
[en full svenske] svinglet bort til vinduet