svingelere
verb
MODERAT BOKMÅLsvingelerte, svingelert, svingelering 
preteritum
svingelerte
perfektum partisipp
svingelert
verbalsubstantiv
svingelering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sviŋ(ə)le:´rə]
BETYDNING OG BRUK
muntlig, sjelden
(ivrig, myndig) svinge opp, greie opp
; styre og ordne
SITAT
-
hun kommanderte og svingelerte