svingel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; svingelen, svingler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svingelen
ubestemt form flertall
svingler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svi´ŋ:(ə)l]
ETYMOLOGI
fra tysk Schwingel, til schwingen 'svinge', etter stråets bevegelser
BETYDNING OG BRUK
2
botanikk
slekt i gressfamilien av flerårige planter med flate,
foldede eller innrullede blad og småaks i smal eller åpen topp
| vitenskapelig navn Festuca
3
botanikk, som sisteledd i sammensetninger
plante i andre slekter i gressfamilien
| jf. engsvingel, ekornsvingel