Det Norske Akademis Ordbok

svindler

svindler 
substantiv
BØYNINGen; svindleren, svindlere
UTTALE[svi`ndlər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Schwindler; jf. engelsk swindler; jf. svindle og -er
BETYDNING OG BRUK
person som driver med svindel, bedrageri
; bedrager
SITATER
  • kun en svindler søger svindlere
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 272)
  • de kaldte ham svindler og humbugmaker
     (Peter Egge Inde i Fjordene 322 1920)
  • en svindler i ur, spekepølse og gjetost
     (Aftenposten 1928/578/6/3)
  • hans [selger] viste seg å være en svindler som stakk av med tre dusin vekkerur
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 93 1954)
  • de var svindlere og bedragere og ute etter å lokke hver eneste skilling ut av godtroende folk
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
  • alle slags svindlere og banditter
     (Ari Behn Bakgård 296 2003)
  • overført
     
    han kan allikevel være en svindler, slå sin kone og ha elskerinner
     (Finn Carling Dagbok til en død LBK 1993)
     | en uærlig person