svimre
verb
MODERAT BOKMÅLsvimret, svimret, svimring 
preteritum
svimret
perfektum partisipp
svimret
verbalsubstantiv
svimring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svi`mrə]
ETYMOLOGI
av norrønt svimra 'svimle, bli svimmel'
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt, med formelt subjekt
SITATER
-
det svimrede for hendes øine
-
endda var det som det svimret for ham naar han tenkte på det