svikle
verb
BØYNINGsviklet, sviklet, svikling 
preteritum
sviklet
perfektum partisipp
sviklet
verbalsubstantiv
svikling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svi`klə]
ETYMOLOGI
fra tysk zwickeln
BETYDNING OG BRUK
mest i adjektivisk perfektum partisipp
forsyne, pryde med svikkel
SITAT
-
sviklede silkestrømper
UTTRYKK
sviklede hansker/vanter
hansker, vanter med (tre) parallelle svikler langs håndryggen,
i fingrenes retning
-
Amalie Skram Samlede Værker II 275