Det Norske Akademis Ordbok

svikkel

svikkel 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; svikkelen, svikler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svikkelen
ubestemt form flertall
svikler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svi´k:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Zwickel, grunnbetydning 'kileformet stykke'; beslektet med svikk
BETYDNING OG BRUK
1 
brodert eller vevet, fortykket rand, til pynt eller forsterkning på plagg, særlig på strømpe eller hanske, vante
SITAT
  • fredag blev en blaae strømpe med rød svikkel tabt ved Posten
     (Norske Intelligenssedler 20.06.1781/4)
2 
arkitektur
 arkitektonisk utfyllingsledd, ofte i form av et plant veggfelt mellom en bue, et sidestilt vertikalledd og et horisontalledd som ligger ovenfor
 | jf. pendentiv
SITATER
  • en slik detalj som keruben i hver svikkel, lar sig vanskelig forklare
     (Kunst og Kultur 1949/50)
  • kuppelhvelv med svikler
     (snl.no 26.11.2024)
     | i billedtekst