svevning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; svevningen, svevninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svevningen
ubestemt form flertall
svevninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sve:`vniŋ]
BETYDNING OG BRUK
fysikk
regelmessig veksling i lydstyrken som oppstår når to toner
med nesten samme tonehøyde, frekvens klinger samtidig