Det Norske Akademis Ordbok

sverting

sverting 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; svertingen, svertinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svertingen
ubestemt form flertall
svertinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svæ`rtiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til sverte, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å sverte(s)
sjelden
 dekke, lag av sverte
foto
 mengde sølv i en fotografisk emulsjon etter fremkalling