Det Norske Akademis Ordbok

sverme

sverme 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsvermet, svermet, sverming
preteritum
svermet
perfektum partisipp
svermet
verbalsubstantiv
sverming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svæ`rmə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til sverm; påvirket av tysk schwärmen
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
fly i sverm
1.1 
myldre
; stimle
; kry
2 
overført
 kretse
2.1 
hengi seg til romantiske stemninger
; være i en sinnstilstand preget av forelskelse, dyp fascinasjon for en annen
2.2 
litterært
 være tilbøyelig til å drømme og fantasere og lett miste kontakt med virkeligheten
3 
foreldet
 svire
fly i sverm
SITATER
  • i skjæret sværmer humler som gnister fra sit bol
     (Olaf Bull Digte 124 1909)
  • sværmende, kredsende duer
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 246 1920)
  • fluene svermet rundt bakhodet hennes
     (Markus Midré Lungene LBK 2002)
1.1 
myldre
; stimle
; kry
SITATER
overført
 kretse
 | jf. omsvermet
SITATER
  • af grever og markier … sværmedes hun stedse om, liig af sugelystne bier
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 526)
  • backfischene kom til å sværme om ham som mygg
     (Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 46 1912)
  • kvinnene svermet om ham, gned seg mot ham
     (Marita Liabø Mafia LBK 2004)
  • byråfolkene og spesielt modellene svermer rundt ham
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
  • kavalerene svermer … om henne som bier rundt en honningkrukke.
     (Hege Duckert Katti Anker Møller 54 2023)
UTTRYKK
sverme for
være (lidenskapelig) begeistret for
  • sværme for idealer
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 207)
  • for frihed sværmes i alle lande
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 147)
  • hvi sværme I, skjalde! for fortidens fjerne
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 38)
  • damene svermet for ham
     (Gabriel Scott Sommeren 98 1941)
  • jeg vet ikke hvorfor så mange selvmordere svermer for Ekeberg
     (Eli Krog Lek med minner 90 1966)
  • Hulda [Garborg] svermet for indisk filosofi
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
2.1 
hengi seg til romantiske stemninger
; være i en sinnstilstand preget av forelskelse, dyp fascinasjon for en annen
SITATER
2.2 
litterært
 være tilbøyelig til å drømme og fantasere og lett miste kontakt med virkeligheten
 | jf. svermerisk
SITATER
foreldet
 svire
SITATER
  • sødt med en ven at sværme en nat
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 26)
  • [jeg] foretrak det sværmende libertinerliv
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 255)
  • sværme udendørs om nætterne
     (Henrik Ibsen Vildanden 205 1884)
  • jeg har sværmet, jeg har sviret, levet livet i ekstremer
     (Nils Collett Vogt Fra Vaar til Høst 27 1894)