sverm
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; svermen, svermer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svermen
ubestemt form flertall
svermer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sværm]
ETYMOLOGI
av norrønt svarmr
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
ståk
; uro
; tummel
SITATER
-
buernes sværm
-
[et] levnet i storm og sværm
2
større flokk av flyvende insekter, fugler e.l.
SITATER
-
sværmer av blaa fluer surret op, da børnene kom borttil
-
svarte sværmer av kraaker
-
svermer av måker
-
i faraoenes Egypt kom insekter i svarte svermer og la beitemarkene øde
-
det summet fra svermer av knott og mygg(Ole Robert Sunde Langsom marmor 8 2022)
2.1
større, myldrende flokk av dyr eller mennesker
; stimmel
| jf. folkesverm, menneskesverm
SITATER
-
en sværm abekatte
-
[han] trænger sig frem gennem sværmen
-
litterærtjeg har en skræk for sværmen, vil ej stænkes til af bærmen
-
første gang jeg kom [til Ho Chi minh-byen] en gang på 1980-tallet, ble jeg overfalt av en sverm av foreldreløse barn(Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
2.2
om gjenstander
høyt antall
; stor mengde
; mylder
SITATER
-
[en] sværm av baater(Johan Bojer Samlede verker IV 135)
-
en sværm af nye forestillinger
-
tyske Panzerwagen rullet fram som svarte kjempetordivler, en sverm av lastebiler, motorsykler og svarte skygger fulgte
3
birøkt
flokk av bier (arbeidere og droner) som forlater en kube
under ledelse av en ny dronning (for å grunne et nytt bifolk)