sverkel substantiv BØYNINGen; sverkelen, sverkler genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall sverkelen ubestemt form flertall sverkler FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[svæ´rk(ə)l] ETYMOLOGI av uviss opprinnelse BETYDNING OG BRUK dreieledd, svingeledd (i lenke) ; dreielott | jf. svivel
