svenske
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; svensken, svensker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svensken
ubestemt form flertall
svensker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sve`nskə]
ETYMOLOGI
avledet av svensk
BETYDNING OG BRUK
1
person fra Sverige
; innbygger av Sverige
SITATER
-
det var en svenske som … skulde til Gothenburg
-
kronprinsen hatet dette stykket, som han oppfattet som en harselas over svenskene(Ivo de Figueiredo Henrik Ibsen 133 2010)
UTTRYKK
gjøre svenske av seg
(trolig omdannelse av et tysk verb schwänzen 'drive omkring, skulke', påvirket av substantivet svenske; men jf. også uttrykkene i henholdsvis fransk filer à l'anglaise og engelsk take (a) French leave med samme betydning, som begge inneholder
nedsettende hentydninger til nabofolk)
1
overført
fordufte
; utebli
; trekke seg tilbake (og være ute av bildet)
-
det hjelper ikke [de venstreorienterte] å få støtte av Kåre Willoch [i skattedebatten]. Han … har nærmest gjort svenske av seg(friheten.no 28.12.2009)
2
til dels spøkefullt
flytte til Sverige for å arbeide der (og bli svensk statsborger)
-
De kunde … gaa hen og gjøre svenske af Dem, hvis De bare fik Dem betalt
-
[TV-personligheten] Fredrik Skavlan gjør svenske av seg og får sitt eget talkshow på SVT(side2.no 15.10.2008)
1.1
kollektivt
svenskene
; det svenske folk
EKSEMPEL
-
den gang vi kriget mot svensken
SITATER
-
svensken giver ikke normanden efter i gjæstfrihed
-
udsigten over erindringens land blev … hvad svensken kalder «bra litet rolig»
-
hun bad ham love sikkert, sikkert at komme igjen, naar der blev fred med svensken
2
sjømannsspråk
svensk fartøy
3
om eldre forhold
svensk mynt eller pengeseddel
4
om eldre forhold
norsk-svensk unionsmerke i det norske handelsflagget 1844–98